Ja, da var Rago klar for en litt lengre distanse i skog, myr, kratt og bergknauser.
Turen gikk nok en gang til Sætra, men første gangen for Rago.
Jeg var mest spent på kloppingen innover myra. På hvordan Rago ville takle det og om det er fare for skader, med tanke på at han kan sette fast føtter imellom sprekkene. Den første kloppen vi kom til var sprekken veldig stor, men resten innover dalen, var mindre og dermed bedre for hunden. 😉
Han lærte fort hvordan han skulle gå (tempo, balanse ect..) etterhvert skjønte han at det var best å holde seg til kloppen, dersom han ville være tørr på labbene. hehe.
Rago gikk “fri” hele turen inn og ut av dalen. Og jeg fikk trenet med hundefløyta. Dette gikk supert! Han skjønte med engang hva han skulle gjøre da han hørte den. Sitt ned og vent på kommando.
Jeg prøvde også å gjemme meg da han var et lite stykke fremfor meg. Han stoppet opp med engang han ikke såg meg, kjiket seg rundt og gikk tilbake der han sist såg meg. (han fant meg hver gang) hehe
Innerst i Sætra tok vi en rast ved Røde kors hytta, før vi gikk et lite stykke oppover rørgata til Svartvatnet. Det begynte raskt å bli mørkt, så vi tok ikke sjansen på å gå helt opp til vatnet. Det for bli til gode neste gang.
Begge to var passe slitne etter turen. Det var meget vått og enkelte partier med is og snø.
Men alt i alt tror jeg det var en fin tur for Rago. Han virket meget fornøyd både på turen og etter vi kom hjem.