Medisinsk grunnkurs
Medisinens historie
Vi deler inn medisinsk historie i syv tidsepoker; primitiv medisin, den antikke greske, romernes medisin, kritendomens påvirkning, middelalderen, renessansen og tilslutt moderne medisin.
Primitiv medisin
I oldtiden var guder og trollmenn de som kastet sykdom og smerter på det enkelte mennesket. Dette ble tolket som straff.
Medisinmannen var en viktig og respektert person, som var mellomleddet mellom den syke og det som har påført sykdommen. Denne kunnskapen medisinmannen hadde, gikk i arv.
[1]
Det gamle egypt (ca. 500-3000 f.kr)
Egyptiske leger var prester som hadde medisin som en ekstrajobb. De ble høyt respekterte og berømte.
De hadde mange guder som hjalp de i beskyttelsen mot sykdom. Samt at gamle papyrusskrifter viser at de hadde opparbeidet seg kunnskap om kirurgiske teknikker.
Altså som en håndbok om pasientundersøkelse, diagnosering, prognose og terapautiske råd.
Mye av teknikken gikk ut på besvergelser og magiske handlinger.
Den antikke greske medisin
Utviklingen av den antikke greske medisin regnes som begynnelsen på vår moderne legekunst.
Hippokrates fra Kos (460-377 f.kr) blir kalt for ”medisinens far”. Han var en gresk lege som var leder for den medisinske skolen på øya Kos.
Det som gjorde han til ”medisinens far”, var at han avviste overtroen og magien i den primitive medisinen, og tilga medisinen en vitenskapelig gren.
Symbolet som den greske lege-guden Asklepios hadde; en stav med en slange kveilet rundt, brukes den dagen idag.
Den klassiske greske medisinen (fra 400 f.kr) var starten på den rasjonelle medisinske tenkning.
Man såg på sykdom som et naturlig fenomen. De slo fast at kropp og sjel hører sammen.
[2]
Romernes medisin
Romerne såg på menneker som en ressurs for samfunnet, derfor pleiet man de slik at de skulle takle hverdagslivet under sykdom.
Romersk legekunst var en utvikling av den greske medisin, og kom via slaver, tilflyttende leger og skrifter.
Den greske lege Galen (130-201 e.kr) skrev et 22.binds læreverk innen medisin. Dette ble eneherskende over tusen år, og faktisk retningsgivende for middelalderens akademiske medisin.
[3}
Kristendommens påvirkning
En ny religiøs bevegelse kalt kristendommen, oppstod i Israel. Den påvirket europeisk kultur og tenkemåte for all ettertid.
Tenkemåten kan sammenfattes i budet om nestekjærlighet.
Barmhjertelighet i form av pleie og omsorgsgjerninger, ble en viktig del av de kristnes livsførsel.
[4]
Middelalderen
Fra ca. År 500-1500 e.kr er betegnelsen på den perioden mellom antikken og moderne tid.. byene ble større og viktigere. Penger, handel og reiser ble mer vanlig. De første universitetene oppstod.
Kirken gav det å pleie de syke, en høyere status.
Sykdom ble ikke sett på som en motpol til helse, men en prøvelse fra Gud, som man måtte gjennomleve for å få et bedre liv etterpå.
Vi vet mye om helsearbeidet i klostrene, da de ble nedfelt skriftlig. Pleie var en viktig del av livet i klostrene.
I høymiddelalderen kom ideen om å bygge hospitaler til å samle de syke. De ble bygget i tilknyttning til store klosteranlegg, bispeseter eller viktige kirker.
En ridderorden, Johanitterne, som ble grunnlagt i 1182 i Jerusalem, bestemte at en lege skulle ansettes. Legen skulle ha ansvaret for å stille diagnosen ogforeslå behandlingen.
Fra folkemedisin til akademisk medisin
I senmiddelalderen ble den akademiske medisinen mer betydningsfull. Man hadde gjenoppdaget antikkens skrifter og grunnlagt universitetene.
Universitetet i Paris, grunnlagt på 1100-tallet, hadde en ganske mangelfull undervisning. Den baserte seg på studier og diskusjoner av Galens lærebok.
[5]
Renessansen
Overgangen fra middelalderen til renessansen var flytende, og dermed ikke knyttet til et bestemt årstall.
Renessansen ble kalt starten på det moderne europa.
I motsetning til middelalderen, der fellesskapet var viktigere enn individet, la renessansen stor vekt på mennesket som et selvstendig individ.
Individet hadde ansvar for sin egen helse, og livet var en gave man skulle glede seg over og forvalte på beste måte.
Forebyggende helsearbeid ble satt på dagsorden. Det greske idealet ”en sunn sjel i et sunt legeme” ble gjenoppdaget. Dette idealet gjaldt alle mennesker.
Staten overtok hospitalene og kirkenes pleie av syke, ble sterkt redusert.
I renessansen ble det gjort mange medisinske oppdagelser, men datidens leger stolte på antikkens lære, om at sykdom skyldes ubalanse i kroppens væsker.
Årelating, klyster og svettekurer ble de mest brukte behandlingsmetodene.
[6]
Noen kjente pionerer innen medisin:
Paracelelsus (1493-1541)
Baserte legevitenskapen på det observbare og konkrete. Det vi kaller naturvitenskap.
Andreas Vesalius (1514-1564)
Gav ut den første betydningsfulle læreboken i anatomi.
William Harvey (1578-1657)
Kom med teorien om blodomløpet.
Thomas Sydenham (1624-1689)
La grunnlaget for en systematisk klassifisering av ulike sykdommer, samt den medisinske diagnostiseringen.
Symtomene var kroppens kamp mot sykdommen.
Giovanni Battista Morgagni (1682-1711)
Skrev den første læreboken i patalogi.
Antony Van Leeuwenhoek (1632-1723)
Vitenskapelige oppdagelser ved bruk av linser som forstørret opptil 300 ganger.
Han beskrev røde blodlegemer og mikroorganismer.
Louis Pasteur (1822-1895)
Fransk kjemiker som påviste sammenhengen mellom bakterie og sykdom.
Han utviklet vaksiner mot en rekke sykdommer.
Ignaz Philipp Semmelweis (1818-1865)
Ungarsk fødselslege som ba fødselslegene å vaske hendene mellom obduksjoner og besøk i barselavdelingen.
Dette for å forhindre barselfeber.
Moderne medisin (1700-tallet) også kalt ”opplysningstiden”.
Gjennom opplysning skulle den enkelte bedre sine fysiske og sosiale kår.
Folkeopplysningen hadde som hovedmål at fornuften og erfaringen skulle være retningsgivende.
Opplysningen var et middel til å rive folk ut av tidligere tiders fordommer og vrangforestillinger.
Teknologiens fremskritt
Moderne medisin er basert på utvikling av teknologi.
Rene Läennels oppfant stetoskopet i 1816, ved å rulle sammen et papir og lytte gjennom det. Stetoskopet brukes flittig, den dag idag..
[7]
Medisinfagskolen er brukt som kilde, modul 2 –medisinens historie.
http://www.medisinfagskolen.no/m4/classroom/default.asp?tema=1&Plass=1