På tur ut

Da var det endelig tid til en liten tur med stappa sekk, telt og ski.
Turen gikk bare til Sætra i Svolvær, en kort tur. Men det viste seg å bli en nåkså krevende retur.

Pakka sekken fredag, med alt mulig jeg skulle få prøvd ut i kulden.
-4 grader, solgløtt, et nydelig vær da jeg tok skiene fatt.

Vurderte isen på vannet innover som trygg, så tempoet var upåklagelig. Møtte noen dagsturskiløpere på turen, men ellers fredelig og stille. Bare bruset av kraftstasjonen innerst i Sætra, kunne høres. Deilig!

Fant meg en fin leirplass litt bort fra denne kraftstasjonen, i et lite skogholt med masse ved. etter teltet var satt opp, begynte vedsankingen til kvelden. Jeg reknet med at tempen ville synke iløpet av natten..jeg hadde rett der. iløpet av natten sank tempen til -11 grader, og jeg er glad for at jeg hadde samlet mye ved.

Bålkos med kaffe ble det. Deilig å bare sitte å stirre inn i flammene, varme føttene, kaffekoppen i handa og bare tenke på ingenting…

Hørte et rikt dyreliv rundt skogholtene i det bratte terrenget. Og spor var det flust av rundt der jeg hadde slått leir. Jeg håpet jeg skulle få øye på noe, men nei. Bare lyden.

Fikk tak en isolasjonspose fra forsvaret som jeg brukte i soveposen. Denne fungerte utmerket, frøys aldri den natten.
Som underlag brukte jeg ett gammelt og tynt underlag, med et reinskinn oppå. Ble ingen kuldebro, så jeg holdt varmen godt.

Prøvde omnifuelen inne i det lille forteltet, og det fungerte dette også. Men jeg måtte passe på, da jeg skulle forvarme. hehe. Fikk et lite smeltemerke i en tapet sømm, men ingen hull. Lærte vel av det. 😉
Kjørte primusen da jeg lagde meg kveldsmat, og når jeg varmet opp. Tok bare 20sek, så var teltet varmt!

Iløpet av natten kom nedbøren, først som snø, så sludd og senere regn!! Teltet ble litt salrygget iløpet av natten, men ei hånd opp, og snøen skled bort.
Jeg var glad for at jeg laget leiren der jeg gjorde, og ikke lengre inn. Dette fordi at nå slapp jeg å traske så lenge på isen. For på isen var det kommet 30cm snøslaps!..Jeg følte meg ikke trygg på isen da.

På returen sjekka jeg isen nøye utenfor leirplassen, før jeg pakka sammen utstyret og traska hjem.
Jeg gikk en stund på isen, men bestemte meg for å fortsette oppi lia, for å unngå evt. råker som jeg ikke såg, da det var enormt mye snø på isen.

Det var veldig veldig tungt å gå i dyp og bløt snø. Vinden økte og nedbøren forsatte som hagl, sludd og regn..Lavt skydekke og dårlig sikt. En forferdelig og strabasiøs retur. Våt, svett, klabba på skia, tung og ikke komfortabel sekk gjorde turen ekstra kjip.
Fant fort ut at dette var aller siste gang med denne sekken. Aldri mer!
(det kommer en artikkel om denne sekken..)

Da jeg endelig kom med opp på stien som går oppi lia, var sporene snødd ned, men det var uansett litt bedre å gå her, enn på isen nå.
Ingen nye spor å se ennå. Skjønner det godt. Ikke akurat noe særlig turvær. hehe.

Kom meg omsider på rett siden av vannet, og opp siste bakken til parkeringsplassen, der jeg skulle bli hentet. På turen opp denne bakken, måtte jeg tre stykker som var ute å luftet hundene, med snørekjøring.

Var passe sliten etter jeg kom hjem, må jeg inrømme. Men jeg skylder på sekken denne gangen.
Hadde pådratt meg nesten gnagsår på skuldrene pga. dårlig bæresystem og elendig hoftebelte.
Dette er første gangen jeg har fylt denne sekken såpass tungt. Forrige tur brukte jeg samme sekk, men ikke så tung, å da gikk det greit.
Så ny sekk er i kikkerten.

Snø som madrass

-er en vanesak og nydelig godt for kroppen.

Føler meg minst ti år yngre etter et par netter i telt, med hardpakket snø som madrass..

Denne gangen gikk turen innover dalen i nabobygda. Ikke så lang marsj, men kluet var i ligge ute i stiv kuling og pessregn.. og det ble det du. hehe

En hærlig følelse når du ligger godt stappet inn i soveposen, høre regnet pisker på teltet og vinden som prøver å dra opp pluggene.

Har aldri sovet så godt som da.. sovne til naturens egen musikk, det er godt det.

Som sagt så var himmelen ikke nådig med vannet den natten. Og siden det ennå var godt med snø, så brukte jeg selvsagt ski. Man kan godt si at det ikke var sååå god glid på hjemturen. Jeg har noen eldre fjell-/telemark ski med stålkanter. Og jeg må innrømme at smøring er for eliten. Jeg driver jo ikke konkurranse. Så “litt” klabbing må man jo regne med. 😉

Ble lite bilder av denne turen, da jeg brukte tiden å se meg rundt i området,og sanke ved til kveldsbålet. Og siden vinden blåste friskt, var bålet veldig sultent.

Men en fin fin tur for all del. Tenkte med meg selv at dette måtte vel være siste “vinter-tur” til snøen er på plass igjen.

Neste lille tur blir vel på barmark med røsslyng i ryggen..